Mat. Musikk. Klestil.. film..
Hei, kjære lesere! Matlysten min går veldig opp og ned og det har den gjort hele livet. Da jeg var baby kunne jeg spise så lite som én liten skje med grøt, tilslutt måtte noe gjøres med det! Når jeg var to år fikk jeg operert inn en sondeknapp i magen og den har reddet livet mitt! :-) Mange barn synes det er veldig spennende at jeg også kan spise på den måten, men jeg vil egentlig bare ta den bort og ha en mage uten noe sondeknapp i. Legene har sagt at jeg kanskje kan bli kvitt den når jeg er ferdig utvokst, men bare kanskje! Det gjør bare vondt når den må byttes eller hvis noen (inkludert meg selv) er uheldig å dra litt i den, skal heldigvis mye til for å rive den ut. Nå er matlysten min veldig varierende. Jeg kan spise til jeg nesten sprekker. (men det er bare av og til) . I helgene til frokost, så kan jeg spise alt fra bare laksepålegg til to egg. Jeg elsker å spise når jeg får spise det jeg selv vil ha. På barneskolen så ble jeg ofte tvunget til å spise opp brødskivene i matpakken og yoghurten jeg hadde med! Tilslutt måtte jeg be mamma om å ikke sende med meg yoghurt på skolen. I familien min så har vi aldri blitt tvunget til å spise mat. Jeg synes det å tvinge i noen mat er veldig alvorlig og spesielt når personen ikke kan “forsvare” seg som i mitt tilfelle! De fleste spiser når man er sulten! Mennesker som tvinger andre til å spise irriterer meg veldig, matgleden blir totalt borte når man blir tvunget til å spise! Dette her er noe som irriterer meg skikkelig!
Poenget mitt er at mat er veldig godt, når man faktisk har lyst på det selv!
