Det viktigeste er jo ikke og vinne, men og delta.
Hei!
Torsdag den 7.e april så var jeg og de gamle jeg gikk med i filmklassen i Lillehammer på Amandus. Det er omtrent som det samme som «gullruten» på TV eller «Amanda prisen». Det er bare noen forskjeller og det er at Amandus er for unge filmskapere og Amanda er for de eldre filmskaperne. Det var veldig spennende i og med at filmen om meg var nominert. De andre elevene hadde overnattet fra tirsdag, men jeg og hun andre venninnen min som også sitter i rullestol (og var nominert for en annen film) kunne ikke overnatte av praktiske årsaker.
Venninnen min, jeg og våre to fantastiske assistenter dro derfor opp til Lillehammer på torsdag. Det var en veldig koselig tur og vi fikk et veldig fint hotellrom som vi kunne slappe av og kose oss på. Vi var ut og så i Lilleputthammer og det var en veldig koselig liten gågate med fine butikker og fin atmosfære. Rett og slett en superkoselig by!! Etter at vi hadde vært ute og tatt litt bilder, snakket og sånn gikk vi tilbake til hotellrommet og fikk spist. Selvfølgelig surfet vi litt på internett og slappet av. Vi ordnet oss, så dro vi til prisutdelingen. Det var spennende med hele showet og stemningen, alle var så spente. Det var mange filmer i forskjellige kategorier som gjorde det ekstra spennende.
Jeg hadde jo håpet litt på sier, men dessverre så vant jeg ikke noen pris denne gangen. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt skuffet og det ble lærerne også faktisk! Så siden alle egentlig var veldig skuffet over resultatet, lekte vi litt «Amandus» på veien hjem. Vi satt på toget og holdt takketaler og holdt på å le oss i hjel! Det var veldig gøy.
Det var en fantastisk opplevelse og få oppleve å være nominert. Det viktigeste er jo ikke og vinne, men og delta.
