Hei! :-) jeg er flink til mye rart, men ikke å sove om natten. Søvnen er veldig viktig for oss alle, men for meg er det litt mer viktig. Når jeg ikke sover særlig, så går det utover kroppen min. hvis jeg nesten ikke har sovet om nettene, kan bli kroppen min veldig urolig og jeg blir veldig sliten av dette. Det er forferdelig å ligge i sengen, nesten lys våken og vite at det er midt på natten. I og med at jeg har ufrivillige bevegelser, så sklir jeg nedover i senga og da må jeg rope på mamma med lydene jeg lager med munnen . Det å skulle vekke mamma flere ganger om natten er veldig trist å måtte gjøre og jeg får dårlig samvittighet. Mamma er alenemor, så jeg har bare henne og rope på. Av og til begynner jeg og hylgråte også, vet ikke hvorfor jeg gjør det. Det er veldig rart. Før så hadde jeg mye mareritt om operasjonen jeg tok for å få inn sondeknappen i magen (som jeg skrev om  i det tidligere innlegget) når jeg har hatt mareritt om det, så har jeg husket det når jeg våkner, men nå når jeg våkner om natten og er redd, husker jeg ikke hvorfor jeg ligger og er redd. Ser ikke vitsen med å begynne og gråte, når jeg ikke vet hvorfor jeg er så redd. Jeg ligger jo i min egen, trygge seng. Sengen min kan man ta opp og ned, den har sengehest så jeg kan iallfall ikke falle på gulvet. Jeg er helt trygg. Allikevel er jeg veldig redd for å sove alene. Sover som en stein når søsteren min sover med meg, de helgene jeg ikke er på avlastningen (annenhver helg). Når jeg er på avlastningen, så er det nattevakter som sitter på rommet mitt, gjerne i sengen min til jeg sovner! Da føler jeg meg nesten litt for trygg og det elsker jeg! Det høres nok kanskje rart ut for de som sover om natten, men det er ikke fordi jeg ikke vil sove, det er for at jeg ikke får sove om natten. Jeg sovner etter en time eller to om kvelden, men våkner opp igjen om natten og da kan jeg ligge våken i flere timer og ikke får sove. Hvorfor jeg våkner aner jeg ikke. Har hatt noen mareritt om operasjonen i magen, men da har jeg husket hvorfor jeg plutselig våknet og hylgrått. Det er mange år siden jeg har hatt det marerittet (som jeg kan huske) håper jeg har vokst det av meg!

Jeg hører om ungdommer som døgner og sånt, jeg synes at de som får sove om natten, bør nyte det og ikke sløse med det! For jeg hadde gitt alt for å få sove om natten! Mitt råd er å sove så mye som mulig om natten, for de som er så heldig og får det til!

1

1

1

Hei! :-D

Nå er det en stund siden forrige innlegget. Det går fortsatt veldig bra i den nye klassen og det er veldig godt for meg. Å bli tatt så godt imot av noen elever i klassen , det er en av de små gledene i hverdagen :-D  Det er så lite som skal til for å glede meg. For eksempel å få besøk av en god venn, er kanskje like stort for meg som for dere å få reise til London.  Jeg kan ikke akkurat reise til utlandet alene, men det bryr meg fint lite :-) for meg er det de små gledene som betyr noe! Alt fra å se på TV med søsteren min , til å få en klem av de jeg er glade i! For mange er det kanskje bare en selvfølge, men for meg betyr det veldig mye. Jeg elsker å bare være hjemme med familien og se på “Pretty Little Liarss” med søsteren min, den mest spennende serien jeg noen gang har sett! (for de som ikke har sett serien, så er den på Netflix) er på sesong 4 nå.

Andre ting som gleder meg er musikken. Den har hjulpet meg gjennom mye :-) sanger jeg hører på er: “Justin Biber” med sangen “What do you mean” Elie goulding med sangen “Love me like you do” :-) det går mest i kjærlighetssanger, er veldig romantisk av meg. Det er det jeg liker aller mest å gjøre :-) se på “pretty little Liars” og høre på musikk :-)  Selvom jeg ikke kan snakke med ord, så synger jeg på min egen måte, jeg kan jo lage lyder med munnen. Når jeg hører en sang som jeg kan, synger jeg for full hals! Det er helt klart en av de små gledene i mitt liv :-)

Poenget mitt er at det er ikke alltid de store gledene som betyr noe, men de små gledene i hverdagen :-)