Mitt perfekte men annerledes liv.

Hei! :-) jeg er flink til mye rart, men ikke å sove om natten. Søvnen er veldig viktig for oss alle, men for meg er det litt mer viktig. Når jeg ikke sover særlig, så går det utover kroppen min. hvis jeg nesten ikke har sovet om nettene, kan bli kroppen min veldig urolig og jeg blir veldig sliten av dette. Det er forferdelig å ligge i sengen, nesten lys våken og vite at det er midt på natten. I og med at jeg har ufrivillige bevegelser, så sklir jeg nedover i senga og da må jeg rope på mamma med lydene jeg lager med munnen . Det å skulle vekke mamma flere ganger om natten er veldig trist å måtte gjøre og jeg får dårlig samvittighet. Mamma er alenemor, så jeg har bare henne og rope på. Av og til begynner jeg og hylgråte også, vet ikke hvorfor jeg gjør det. Det er veldig rart. Før så hadde jeg mye mareritt om operasjonen jeg tok for å få inn sondeknappen i magen (som jeg skrev om  i det tidligere innlegget) når jeg har hatt mareritt om det, så har jeg husket det når jeg våkner, men nå når jeg våkner om natten og er redd, husker jeg ikke hvorfor jeg ligger og er redd. Ser ikke vitsen med å begynne og gråte, når jeg ikke vet hvorfor jeg er så redd. Jeg ligger jo i min egen, trygge seng. Sengen min kan man ta opp og ned, den har sengehest så jeg kan iallfall ikke falle på gulvet. Jeg er helt trygg. Allikevel er jeg veldig redd for å sove alene. Sover som en stein når søsteren min sover med meg, de helgene jeg ikke er på avlastningen (annenhver helg). Når jeg er på avlastningen, så er det nattevakter som sitter på rommet mitt, gjerne i sengen min til jeg sovner! Da føler jeg meg nesten litt for trygg og det elsker jeg! Det høres nok kanskje rart ut for de som sover om natten, men det er ikke fordi jeg ikke vil sove, det er for at jeg ikke får sove om natten. Jeg sovner etter en time eller to om kvelden, men våkner opp igjen om natten og da kan jeg ligge våken i flere timer og ikke får sove. Hvorfor jeg våkner aner jeg ikke. Har hatt noen mareritt om operasjonen i magen, men da har jeg husket hvorfor jeg plutselig våknet og hylgrått. Det er mange år siden jeg har hatt det marerittet (som jeg kan huske) håper jeg har vokst det av meg!

Jeg hører om ungdommer som døgner og sånt, jeg synes at de som får sove om natten, bør nyte det og ikke sløse med det! For jeg hadde gitt alt for å få sove om natten! Mitt råd er å sove så mye som mulig om natten, for de som er så heldig og får det til!