1

1

1

1

1

Hei! :-)

Dette innlegget er dedikert til verdens beste norsklærer som jeg hadde i fjor, hun er en fantastisk person som jeg er stolt av å kjenne <3

Hvordan kommuniserer dere best mulig med meg?

I et klasserom så er det jo mest naturlig at lærere snakker med meg, men sånn har det ikke alltid vært, noen lærere er usikre og vet Ikke hva de kan spørre Om og hvordan de skal få svar av meg …

det jeg synes er lettest for å svare kjapt, er at lærerene bruker hendene som jeg prøvde å forklare i et tidligere innlegg, at hvis Du holder opp hendene DINE, så er DIN høyre hånd “ja” og venstre “nei”, ser jeg opp betyr det “vet Ikke” for lengre svar så bruker jeg enten tavla eller den øyestyrte pcen (som Jeg la ut bilder av i et tidligere innlegg :-) ) det er den måten lærere og andre kan snakke med meg :-) Når folk ikke skjønner hva jeg mener, så kan Jeg bli litt frustrert, men Jeg er veldig tålmodig og det prøver jeg å være, når det er noe som for eksempel gjør veldig vondt så kan Jeg fort bli på gråten og sur :O Alle kvinner har jo litt PMS en uke i måneden, haha :-)

Det går alltid bra tilslutt ;-) noen må jo lære hvordan jeg kommuniserer og noen lærer seg det veldig fort, mens andre kanskje bruker en eller to hele dager på å skjønne og lære seg det, Noen bruker lengre tid også, så jeg må jo nesten bare ha god tålmodighet :-) tilslutt er de som var trege, blitt resere og det er så gøy! :-) Selvom noen vet at Jeg er helt med i toppen, så har jeg opplevd at mange ikke tror at de kan snakke direkte til meg og tror jeg ikke forstår språket, det synes jeg er Veldig rart for de ser vel egentlig at Jeg snakker med øynene og skjønner alt :-)

1

1

Hei :-)

Som nybakt blogger så lurer jeg på hva dere lesere vil vite om Meg? :-) jeg føler meg ikke som en typisk blogger egentlig..

Dere kan legge igjen kommentarer i kommentarfelet om hva dere lurer på :-)

Jeg kan nok svaret på det meste, haha :-D

Er det jeg skriver om interessant nok?

Jeg vet ikke om det er noen andre enn familie og venner som leser dette engang :-)

Det hadde vært kult om jeg fikk litt tilbakemeldinger,men ikke gidd å skrive dårlige ting om meg, dere kan kan komme med kritikk, håper bare dere vet hva slags kritikk som er greit og ikke er greit :-)

God kveld :}

1

1

Hei!

Hvordan kommuniserer jeg når jeg ikke har språk?

Det er Det mange som har lurt på når de har møtt eller lest om meg!  I og med at Jeg ikke kan snakke med munnen, så måtte man finne på en annen lur løsning. Før jeg begynte på barneskolen så brukte jeg å nikke og riste på hodet når jeg ble spurt om et ja\nei spørsmål, dette ble slitsomt når jeg i tillegg har ufrivillige bevegelser. Da jeg begynte på  Seterbråten skole, var det en på SFOen der som fant på at hendene til den Som snakket med meg kunne brukes! Hvis man står forran meg og løfter opp hendene (i min hodehøyde) ser jeg på DIN  høyre hånd, betyr det “ja”, ser jeg på venstre hånden DIN betyr det “nei”, ser jeg opp, betyr det enten “drikke”, “vet ikke”, “bestefar” eller “is”

Man finner seg sånne små triks :-)

Da jeg var 4 år fikk jeg en tavle som Jeg så på, med fem grupper med tegninger symboler på, så da kunne jeg “snakke” med folk. Høres kanskje innviklet ut, men det er egentlig lett når man skjønner prinsippet.Her er en slags skisse av første tavle

206222

I slutten av sjuende klasse fikk jeg en øyestyrt pc som kalles “Tobii”, så den styrer jeg med øynene! Med den Kommuniserer jeg, Følger undervisning på skolen og er på sosiale medier

207223

Med alt dette så får jeg sagt alt jeg vil si og har på hjertet, min kjære skole-assitent sier at Jeg har ikke munn-diaré, men øye-diaré :-) 208224

Det var en midt sommerdag i juli, 24 juli 1997. Moren min var en spent førstegangs mor som skulle få en jente eller en gutt i sommer-gave. Det skulle være en setefødsel, det er jo alltid litt ekstra spennende. Mamma hadde vært å sjekket hvordan babyen hadde det og legene sa at hun kunne føde normalt og at det var ingen fare, dette skulle gå så bra så. En natt merket hun at vannet hadde gått og hun ringte ambulansen, så ble hun kjørt rett på Haukeland. Hun ble koblet til CTG for å følge med på meg at Jeg hadde det bra. Litt senere viste den måleren at Jeg hadde det ikke så bra, men legen som hadde ansvaret så ikke at Jeg sleit og kjempet for livet!

Etterhvert ble det oppdaget at Jeg kjempet, men de tok ikke keisersnitt av den grunn, noe som de selvfølgelig skulle ha gjort!

Når jeg kom ut var jeg helt hvit og nesten død, legene ga meg til mamma for å ta et bilde av oss to sammen, før De løp med meg for å se om de kunne redde meg, Det tok 20 minutter før jeg pustet selv og fikk vel slanger både her og der. Ingen visste hvor lenge eller om jeg overlevde, ble fort døpt, ble det på sykehuset. Etter noen uker fikk mamma og pappa vite at Jeg hadde fått CP (Cerebral Parese)

Alt i alt så er jeg fornøyd med det livet jeg har nå, det kunne gått mye verre med meg. Nå i Dag så er jeg en fnisete jente som prøver å få gode karakterer og går på videregående, medier og kommunikasjon. Jeg prøver å få gode karakterer som alle andre og synes selv at jeg klarer det veldig bra. Men hvordan gjør jeg det?

Hilsen Siv-Anne

STA, men tålmodig.

Ondskapsfull, men snill.

Bestemt, men grei.

Spesiell, men normal.

Jeg er ei jente på 18 år som bor i Oslo med familien. Har og familie på Vestlandet, så mye av sommerferiene blir tilbringt der. Jeg er en sprudlende, glad jente som går på videregående. Elsker musikk og dans og er veldig guttegæren.

Favoritt farge er rosa, favorittmat er laks, pølser og rømmegrøt. Favoritt dessert er is med sjokoladesaus. Favorittsnop er bamsemums, After Eight og seigmenn.

Farge jeg ikke liker er beige, sild, og irriterer meg over folk som prøver å være supervittig, men gjør en dårlig jobb…..

På mange måter er jeg som en helt normal 18 åring, men forresten så ble jeg født med CP som gjør at jeg ikke går eller snakker.

Følg med på bloggen, så får dere vite litt mer om hvordan det er å være meg.

Hilsen Siv-Anne