Mitt perfekte men annerledes liv.

Det var en midt sommerdag i juli, 24 juli 1997. Moren min var en spent førstegangs mor som skulle få en jente eller en gutt i sommer-gave. Det skulle være en setefødsel, det er jo alltid litt ekstra spennende. Mamma hadde vært å sjekket hvordan babyen hadde det og legene sa at hun kunne føde normalt og at det var ingen fare, dette skulle gå så bra så. En natt merket hun at vannet hadde gått og hun ringte ambulansen, så ble hun kjørt rett på Haukeland. Hun ble koblet til CTG for å følge med på meg at Jeg hadde det bra. Litt senere viste den måleren at Jeg hadde det ikke så bra, men legen som hadde ansvaret så ikke at Jeg sleit og kjempet for livet!

Etterhvert ble det oppdaget at Jeg kjempet, men de tok ikke keisersnitt av den grunn, noe som de selvfølgelig skulle ha gjort!

Når jeg kom ut var jeg helt hvit og nesten død, legene ga meg til mamma for å ta et bilde av oss to sammen, før De løp med meg for å se om de kunne redde meg, Det tok 20 minutter før jeg pustet selv og fikk vel slanger både her og der. Ingen visste hvor lenge eller om jeg overlevde, ble fort døpt, ble det på sykehuset. Etter noen uker fikk mamma og pappa vite at Jeg hadde fått CP (Cerebral Parese)

Alt i alt så er jeg fornøyd med det livet jeg har nå, det kunne gått mye verre med meg. Nå i Dag så er jeg en fnisete jente som prøver å få gode karakterer og går på videregående, medier og kommunikasjon. Jeg prøver å få gode karakterer som alle andre og synes selv at jeg klarer det veldig bra. Men hvordan gjør jeg det?

Hilsen Siv-Anne