Mitt perfekte men annerledes liv.

Hei! Lenge siden jeg har blogget nå, men har hatt en travel og fin sommer! :-) jeg var to fantastiske uker på leir i Arendal, på Tromøya og det var veldig koselig :-) var late og deilige dager! Det var første gang jeg var to uker borte fra mamma og søskene mine, men Det gikk veldig bra! :-) det ble veldig bra når vi kom frem på leiren og det er bare folk fra avlastningen som reiser, alle kjenner alle :-) det var veldig Koselig :-) var i dyreparken og på kaptein Sabeltann show. Det var det beste med turen! Jeg fikk badet litt i basseng og spiste mye is og godt :-D
Jeg fikk litt hjemmelengsel en dag og jeg var lei meg, er egentlig veldig mamma-jente, men det gikk bra. Når man har skikkelig kule folk rundt seg så glemmer man fort at man savner de som er hjemme :-) sånn var det for meg :-D
Det var veldig Koselig og se mamma igjen etter to uker. Ikke minst mine søsken, vi er veldig nære allesammen. familien min og jeg var også to uker på vestlandet og fikk møtt den store familien som bor der. Hadde noen fantastiske uker på vestlandet og jeg ble 19 år, 24. Juli og det var veldig stas. :-) jeg feiret i mange dager og hadde mye besøk av både tanter, onkler og kusiner og fettere :-D
Det var ikke så fint vær der, jeg fikk vært ute to dager, så Det var litt kjedelig når det nesten bare regnet. Jeg koser meg veldig når jeg er på vestlandet, uansett om det er regn eller om det er sol, er jeg like lykkelig :-) å være med familien betyr alt for meg, jeg er en skikkelig kosejente <3

Det er alltid forferdelig trist og reise fra vestlandet igjen. Jeg hater avskjeder mer enn noe annet! Det er helt forferdelig og si ha det til alle sammen og spesielt når det føles som om man akkurat har sagt hei! Jeg gråter like sårt hver eneste gang og det gjør hele familien også <3 det blir alltid et skikkelig gråte-kor i bilen!
Når vi kom tilbake, så var jeg på SFO på Vallhall og noen fra avlastningen jobber også litt der. Det var veldig gøy :-) onkelen min som vi blant annet møtte mye på vestlandet med oss, kom på besøk til Oslo og til oss! :-) han og Jeg er VEEELDIIIG gode venner, beste venner :-) det var stor stas :-) han kom torsdag 4. August og dro søndagen. Vi fikk noen veldig Koselige dager sammen :-)
Den SFOen jeg vanligvis er på begynte igjen 9. August og det var veldig koselig og se alle igjen! Når jeg er på SFO får jeg trent og det er i hovedsak derfor jeg er på SFO etter skoletid. Jeg elsker SFO, så det er veldig koselig og være der! :-) i går begynte skolen igjen og det var veldig vanskelig og begynne igjen, for som Jeg har skrevet før så var jeg egentlig tredje klassing i fjor skoleår. Jeg får fem år på videregående PGA min situasjon, jeg styrer jo datamaskinen min med øynene og derfor så tar det og skrive en skoleoppgave mye lengre tid enn for de som skriver på ark eller Mac. Det som er veldig vanskelig for meg nå, er at min aller beste venninne er ferdig på videregående nå og vi har alltid gått på samme skole og vært verdens beste venner i tretten år. Det er veldig vanskelig at hun ikke er på skolen mer, men jeg vet at vi alltid skal være beste venner og det er veldig godt og vite <3
Jeg er ikke så flink til og snakke med nye elever og det er jo veldig dumt. Det er nok fordi jeg sitter i rullestol og er litt redd for hva andre tenker om meg. Det er ikke det lureste og ikke tørre og ta kontakt. Jeg fikk faktisk kontakt med en jente i fjor når jeg begynte i første klasse igjen og hun Er vel den eneste jeg tør og snakke med. Det er jo dumt at jeg ikke vil snakke med noen andre elever og litt av grunnen til det er nok fordi jeg er bitter over at jeg ikke fikk vært russ med vennene mine og ikke fikk gått ut av videregående med de. Det er veldig vondt og vanskelig, men om to år får jeg også være russ og gå ut av videregående :-)

1

Hei!

Torsdag den 7.e april så var jeg og de gamle jeg gikk med i filmklassen i Lillehammer på Amandus. Det er omtrent som det samme som «gullruten» på TV eller «Amanda prisen». Det er bare noen forskjeller og det er at Amandus er for unge filmskapere og Amanda er for de eldre filmskaperne. Det var veldig spennende i og med at filmen om meg var nominert. De andre elevene hadde overnattet fra tirsdag, men jeg og hun andre venninnen min som også sitter i rullestol (og var nominert for en annen film) kunne ikke overnatte av praktiske årsaker.

Venninnen min, jeg og våre to fantastiske assistenter dro derfor opp til Lillehammer på torsdag. Det var en veldig koselig tur og vi fikk et veldig fint hotellrom som vi kunne slappe av og kose oss på. Vi var ut og så i Lilleputthammer og det var en veldig koselig liten gågate med fine butikker og fin atmosfære. Rett og slett en superkoselig by!! Etter at vi hadde vært ute og tatt litt bilder, snakket og sånn gikk vi tilbake til hotellrommet og fikk spist. Selvfølgelig surfet vi litt på internett og slappet av. Vi ordnet oss, så dro vi til prisutdelingen. Det var spennende med hele showet og stemningen, alle var så spente. Det var mange filmer i forskjellige kategorier som gjorde det ekstra spennende.

Jeg hadde jo håpet litt på sier, men dessverre så vant jeg ikke noen pris denne gangen. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt skuffet og det ble lærerne også faktisk! Så siden alle egentlig var veldig skuffet over resultatet, lekte vi litt «Amandus» på veien hjem. Vi satt på toget og holdt takketaler og holdt på å le oss i hjel! Det var veldig gøy.

Det var en fantastisk opplevelse og få oppleve å være nominert. Det viktigeste er jo ikke og vinne, men og delta.

1

1

Hei!

Det og være ensom er ikke akkurat så hyggelig og veldig mange opplever dette forskjellig, alt fra og ha ingen rundt seg og føle ensomhet, til å faktisk ha flere personer rundt seg og allikevel føle seg ensom fordi ingen har tid til og prate med den personen!   Sånn føler jeg noen ganger, at ingen har tid til og snakke med meg!! Det er en veldig vond følelse!

Den linjen jeg går på, er nok kanskje en av de travleste linjene man kan gå på, iallfall føles det sånn, ikke travelt for meg, men for de andre elevene, MEN en helt fantastisk linje!!!!! Skulle ønske alle elevene kunne tatt seg tid til å komme bort til meg og snakket litt med meg! Om det så bare var om været eller om kjedelige prøver! Det er ikke så viktig HVA vi snakker om, men at vi snakker!

Mitt råd er at hvis du ser en på skolen eller andre steder som sitter alene, GÅ BORT TIL DEN PERSONEN OG SI HEI!! For et “hei” betyr mye mer enn man tror det gjør! :-) det kan redde dagen til en som er ensom!!!

1

1

1

Hei ! :-)

Dette mattefaget, altså! Jeg sliter veldig med å ha motivasjon til å lære det, for jeg synes det er så vanskelig. Det er jo fordi jeg ikke begynte med dette håpløse faget før i sjuende klasse. “Hvorfor det?” lurer dere sikkert på. Det er rett og slett fordi jeg måtte lære og lese & skrive først, noe som var fryktelig viktig med tanke på kommunikasjonen i og med at jeg bruker skriving som min “stemme”.

I går i mattetimen måtte jeg rett og slett bare avslutte timen litt tidligere, fordi jeg fikk det rett og slett bare ikke til! Det er helt grusomt og jeg sitter nesten på gråten fordi jeg synes det er SÅÅÅ utrolig vanskelig!!! Det som er veldig bra er at jeg har alltid hatt aleneundervisning i dette faget og det tror Jeg har hjulpet meg mye! Selvom jeg sitter der som om jeg har PMS i hver eneste time, haha!

Får en veldig vond følelse i meg når jeg ikke får det til, når det føles som om alt er bare feil og jeg føler meg dum, da koker det rundt i hele rommet! Har bare lyst til å rømme min vei, men så er jo det fysisk umulig i min situasjon. Forhåpentligvis blir det lettere etter hvert!  :-D   hva synes dere om matte?

1

Hei og godt nyttår! :-D da var julen over for denne gang. Jeg har hatt det så koselig med familien min! :-D fikk veldig mye fint. Klær, Sengetøy og det beste av alt var Pretty Little Liars Sesong 5 DVD. Søsteren min og Jeg så hele sesongen på bare to dager ca :-D vi har helt dilla på det! :-D Jeg var litt på SFO i romjulen, for å trene og komme ut av rullestolen :-) på nyttårsaften hadde jeg det veldig Koselig med familien, jeg Elsker rakettene! Min assistent er også naboen min og vi møtes alltid klokken 24. 00 for å ønske hverandre godt nyttår! :-)

Dette året blir spennende, det som blir mest spennende er hva slags karakterer jeg får når skoleåret er over :-) Jeg har fått noen småkarakterer før jul, men ikke så mye som Jeg egentlig forventet. Håper på å få mer karakterer dette året her.Mitt verste fag er matte og litt av grunnen til det, er at Jeg ikke begynte med det håpløse, men viktige faget før sjuende klasse og Jeg hater det! Har fått høre at Jeg er egentlig veldig flink i faget. Jeg sitter noen ganger nesten på gråten for jeg synes det er så vanskelig. Det går på et vis :-D

Hvordan var det å begynne På skolen igjen for dere? :-D

1 183

Hei! Julen for meg er en veldig koselig tid, hele desember- stemningen synes jeg er den beste tiden på året! Det er da familier som oftest samles for å tenne adventlysene, åpne adventskalenderen, bake julekaker og høre på julemusikk og andre koselige ting! :-)

På julaften pleier jeg å stå opp og se på disse fantastiske filmene som går hvert år, det er “Tre Nøtter Til Askepott”,  “Reisen Til Julestjernen” og de klassiske disney filmene, da kommer jeg i skikkelig julestemmning!  I år var det stor reaksjon når de ikke sendte “Jul I Blåfjell” på TV og jeg er helt enig i at det var veldig trist at det ikke vises på TV i år, men alle episodene er på Youtube, så jeg pleier å se på det når jeg har tid, hele året! :-) jeg sitter gjerne å se på det en varm sommerkveld også, for det er så koselig :-) det er mest på  avlastningen og når jeg har litt fritid på skolen jeg ser på det, for hjemme går det mest i “Pretty Little Liars” og litt mer dramatiske tv-show. Som for eksempel “Fødeavdelingen” og “Gift Ved Første Blikk” :-D jeg liker når det blir litt dramatisk på TV- skjermen :-)  det beste med julen er å pynte i huset og i min familie pleier vi å ta opp all julepynten på lillejulaften, da kan jeg sitte og se på mens de andre strever med å få alt pynten på plass og det synes jeg er morsomt :-) På selve julekvelden tar vi det bare med ro, vi pynter oss og spiser. Det vi pleier å spise er, julepølse, medisterkake med kålrabistappe til og selvfølgelig pinnekjøtt, vi er jo tross alt fra vestlandet, det blir ingen jul uten pinnekjøtt! :-) og til drikke er det selvfølgelig julebrus. Etter middagen pleier vi “ungene” og mase etter gavene, men vi må som oftest vente til etter deserteren. Mest vi venter på deserteren, sitter vi “ungene” i stua og enten ser vi litt på TV eller snakker sammen, når vi spiser desertert sitter vi og skravler og ler. Etter deserteren er vi veldig spente på alle julegavene og når mamma og søsknene mine henter alle gavene som er på loftet, kribler det ekstra i magen! Søskena mine pleier å hjelpe meg med å åpne gavene som jeg får og hvis vi får en film, så pleier vi å se den før vi legger oss :-) de andre juledagene slapper vi av hjemme og jeg pleier å gå på SFO for å få trene og bevege meg. På nyttårsaften spiser vi også julepølse og medisterkake :-) og så går vi ut i gaten og ser på raketter, holder stjerneskudd og skravler med naboene våre og ønsker hverandre godt nytt år :-) dette er min klassiske jul og nyttårsfering! :-) hvordan er deres? :-)

185

Hei, kjære lesere! Matlysten min går veldig opp og ned og det har den gjort hele livet. Da jeg var baby kunne jeg spise så lite som én liten skje med grøt, tilslutt måtte noe gjøres med det! Når jeg var to år fikk jeg operert inn en sondeknapp i magen og den har reddet livet mitt! :-) Mange barn synes det er veldig spennende at jeg også kan spise på den måten, men jeg vil egentlig bare ta den bort og ha en mage uten noe sondeknapp i. Legene har sagt at jeg kanskje kan bli kvitt den når jeg er ferdig utvokst, men bare kanskje! Det gjør bare vondt når den må byttes eller hvis noen (inkludert meg selv) er uheldig å dra litt i den, skal heldigvis mye til for å rive den ut. Nå er matlysten min veldig varierende. Jeg kan spise til jeg nesten sprekker. (men det er bare av og til) . I helgene til frokost, så kan jeg spise alt fra bare laksepålegg til to egg. Jeg elsker å spise når jeg får spise det jeg selv vil ha. På barneskolen så ble jeg ofte tvunget til å spise opp brødskivene i matpakken og yoghurten jeg hadde med! Tilslutt måtte jeg be mamma om å ikke sende med meg yoghurt på skolen. I familien min så har vi aldri blitt tvunget til å spise mat. Jeg synes det å tvinge i noen mat er veldig alvorlig og spesielt når personen ikke kan “forsvare” seg som i mitt tilfelle! De fleste spiser når man er sulten! Mennesker som tvinger andre til å spise irriterer meg veldig, matgleden blir totalt borte når man blir tvunget til å spise! Dette her er noe som irriterer meg skikkelig!

Poenget mitt  er at mat er veldig godt, når man faktisk har lyst på det selv!

Hei! :-) jeg er flink til mye rart, men ikke å sove om natten. Søvnen er veldig viktig for oss alle, men for meg er det litt mer viktig. Når jeg ikke sover særlig, så går det utover kroppen min. hvis jeg nesten ikke har sovet om nettene, kan bli kroppen min veldig urolig og jeg blir veldig sliten av dette. Det er forferdelig å ligge i sengen, nesten lys våken og vite at det er midt på natten. I og med at jeg har ufrivillige bevegelser, så sklir jeg nedover i senga og da må jeg rope på mamma med lydene jeg lager med munnen . Det å skulle vekke mamma flere ganger om natten er veldig trist å måtte gjøre og jeg får dårlig samvittighet. Mamma er alenemor, så jeg har bare henne og rope på. Av og til begynner jeg og hylgråte også, vet ikke hvorfor jeg gjør det. Det er veldig rart. Før så hadde jeg mye mareritt om operasjonen jeg tok for å få inn sondeknappen i magen (som jeg skrev om  i det tidligere innlegget) når jeg har hatt mareritt om det, så har jeg husket det når jeg våkner, men nå når jeg våkner om natten og er redd, husker jeg ikke hvorfor jeg ligger og er redd. Ser ikke vitsen med å begynne og gråte, når jeg ikke vet hvorfor jeg er så redd. Jeg ligger jo i min egen, trygge seng. Sengen min kan man ta opp og ned, den har sengehest så jeg kan iallfall ikke falle på gulvet. Jeg er helt trygg. Allikevel er jeg veldig redd for å sove alene. Sover som en stein når søsteren min sover med meg, de helgene jeg ikke er på avlastningen (annenhver helg). Når jeg er på avlastningen, så er det nattevakter som sitter på rommet mitt, gjerne i sengen min til jeg sovner! Da føler jeg meg nesten litt for trygg og det elsker jeg! Det høres nok kanskje rart ut for de som sover om natten, men det er ikke fordi jeg ikke vil sove, det er for at jeg ikke får sove om natten. Jeg sovner etter en time eller to om kvelden, men våkner opp igjen om natten og da kan jeg ligge våken i flere timer og ikke får sove. Hvorfor jeg våkner aner jeg ikke. Har hatt noen mareritt om operasjonen i magen, men da har jeg husket hvorfor jeg plutselig våknet og hylgrått. Det er mange år siden jeg har hatt det marerittet (som jeg kan huske) håper jeg har vokst det av meg!

Jeg hører om ungdommer som døgner og sånt, jeg synes at de som får sove om natten, bør nyte det og ikke sløse med det! For jeg hadde gitt alt for å få sove om natten! Mitt råd er å sove så mye som mulig om natten, for de som er så heldig og får det til!

1

1

1

Hei! :-D

Nå er det en stund siden forrige innlegget. Det går fortsatt veldig bra i den nye klassen og det er veldig godt for meg. Å bli tatt så godt imot av noen elever i klassen , det er en av de små gledene i hverdagen :-D  Det er så lite som skal til for å glede meg. For eksempel å få besøk av en god venn, er kanskje like stort for meg som for dere å få reise til London.  Jeg kan ikke akkurat reise til utlandet alene, men det bryr meg fint lite :-) for meg er det de små gledene som betyr noe! Alt fra å se på TV med søsteren min , til å få en klem av de jeg er glade i! For mange er det kanskje bare en selvfølge, men for meg betyr det veldig mye. Jeg elsker å bare være hjemme med familien og se på “Pretty Little Liarss” med søsteren min, den mest spennende serien jeg noen gang har sett! (for de som ikke har sett serien, så er den på Netflix) er på sesong 4 nå.

Andre ting som gleder meg er musikken. Den har hjulpet meg gjennom mye :-) sanger jeg hører på er: “Justin Biber” med sangen “What do you mean” Elie goulding med sangen “Love me like you do” :-) det går mest i kjærlighetssanger, er veldig romantisk av meg. Det er det jeg liker aller mest å gjøre :-) se på “pretty little Liars” og høre på musikk :-)  Selvom jeg ikke kan snakke med ord, så synger jeg på min egen måte, jeg kan jo lage lyder med munnen. Når jeg hører en sang som jeg kan, synger jeg for full hals! Det er helt klart en av de små gledene i mitt liv :-)

Poenget mitt er at det er ikke alltid de store gledene som betyr noe, men de små gledene i hverdagen :-)

Hei!

Nå er det veldig lenge siden forrige innlegg så jeg har tenkt å fortelle dere litt om hvordan det har gått i den nye klassen. Jeg hadde en veldig dårlig innstilling i starten for jeg tenkte at det var veldig flaut å si til de andre elevene at jeg ble akkurat 18 år og de var “bare” blitt 16. Etter noen uker der jeg synes synd på meg selv og ikke snakket høyt i klassen, jeg snakket veldig lite til alle egentlig. Jeg var rett og slett så lei meg at jeg stengte alle ute! Ukene gikk, men etter vært så begynte jeg å snakke med to elever og sakte, men sikkert så følte jeg meg litt mer hjemme og snakket faktisk høyt til hele klassen!

Nå tør jeg å være meg selv og være mer åpen om ting som for eksempel hvorfor jeg sitter i rullestol eller hvordan elevene kan snakke med meg, har også fortalt at Jeg synes det var veldig skummelt å ta kontakt med de i starten. det skjønte de veldig godt.

De sa at de hadde også vært redde og usikre, vips så hadde vi noe å snakke om!

Nå snakker jeg faktisk mye mer enn jeg gjorde i den gamle klassen, noe jeg aldri trodde skulle skje, det er helt naturlig for meg nå :-) Mitt råd er å tørre og gjøre det man synes er skummelt. Istedenfor å tenke at det ikke går, ta en sjanse og plutselig ble det kanskje ikke så ille som man trodd.

 Jeg har vært veldig usikker på å ta sjansen på å snakke med andre medelever jeg ikke kjenner, tror at de fleste mennesker sliter med det og jeg vil tro at dette er helt vanlig, at alt som er nytt og ukjent alltid kommer til å være skummelt. Det eneste vi kan gjøre med det, er å tørre å hoppe ut i det! :-D

Ps. I kveld kommer jeg på TV, kanal FEM. Programmet jeg er med i heter ‘Barneavdelningen’. Anbefaller alle som vill bli litt bedre kjent med meg å se dette. Det begynner klokken 21.30.